Jan Ove Gjershaug/NINA
Indikatorer er i hovedsak arter som sammen representerer det biologiske mangfoldet i et økosystem. For hver indikator beregnes en tilstandsverdi mellom 0 og 1, der 1 beskriver en lite påvirket tilstand. Blant indikatorene finner vi både vanlige og sjeldne arter, som sammen representerer bredden i norsk natur.
Graf som viser indikatorens samla utvikling innenfor indikatorområdet er beregnet kun for et utvalg av indikatorene. For indikatorer der tilstanden er dokumentert for bare en liten del av indikatorområdet, eller der dataseriene har høy andel av manglende verdier, er den samla utviklingen ikke beregnet. Det samme gjelder for indikatorer som klart viser motsatte utviklingstrekk innenfor området. Usikre trender, dvs. kurver med store konfidensintervall relativt til tilstandsverdien, er ikke gjengitt. Det samme gjelder for indikatorer som over tid har hatt en tilstand som er bedre enn 1,5 ganger referanseverdien.
Grafen viser tilstanden til indikatoren i fastlands-Norge eller i de marine områdene. Vi har ønsket å vise at noen av indikatorene har en bedre tilstand enn referanseverdien (verdi = 1). Indikatorverdiene er dermed skalert i forhold til referanseverdien i hvert område. En indikatorverdi på 1,3 viser at tilstanden til indikatoren er 30 % høyere enn referansen. I en temaindeks eller en naturindeks for økosystemer inngår flere indikatorer. I disse tilfellene settes alle indikatorverdier som er større enn referanseverdien lik en. Dette for å redusere effekten av at en svært høy bestand av en art «nuller ut» en svært lav bestand av en annen art.
Grafen er et gjennomsnitt av tilstanden til indikatoren i enkeltområdene. Gjennomsnittet er korrigert for at enkeltområdene som inngår i beregningene har forskjellig areal. Jo større et område er, jo større vekt har dette området når grafen beregnes.
Utviklingen i tilstanden til en art kan ha et noe annet forløp enn utviklingen til den totale bestanden av arten i Norge. Dette inntreffer for eksempel når referanseverdien er forskjellig mellom enkeltområdene som inngår i beregningen. Eksempelvis kan man ha ulike referanseverdier for gaupe i Nord-Norge og i Sør-Norge. Man forventer naturlig lavere bestander i nord enn i sør, dvs. referanseverdien er lavere i nord enn i sør. De skalerte verdiene for 5 gauper i nord blir dermed høyere enn for 5 gauper i sør.
