Økosystemenes tilstand og utvikling måles for et utvalg indikatorer som representerer de 44 000 kjente artene som finnes i Norge. Naturindeksen omfatter i alt 260 indikatorer, som utgjør 281 økosystem-spesifikke indikatorer fordelt på sju hovedøkosystemer. Indikatorene representerer bestandsutvikling til arter eller grupper av arter. Tilstanden til økosystemet skog beskrives ved hjelp av 89 indikatorer, mens de andre hovedøkosystemene beskrives med mellom 22 og 46 indikatorer.
Dette gjør Naturindeks til en sammensatt indikator, dvs. en indeks. Indekser benyttes innenfor mange fagområder for å klargjøre og forenkle kompliserte og vanskelig definerbare tema. Bærekraftig utvikling, industriell konkurranseevne, globalisering, aksjemarkedenes tilstand og biologisk mangfold er tema som kan belyses med sammensatte indekser. Innenfor slike tema vil det ofte være lettere å tolke en sammensatt indeks enn å identifisere felles utviklingstrekk for mange separate indikatorer. Sammensatte indikatorer er nyttige og effektive i å måle utviklingen i forhold til fastsatte målsetninger eller referanser, og til å reise oppmerksomhet rundt aktuelle tema. Slik sett er Naturindeks en økologisk parallell til konsumprisindeksen og aksjemarkedsindekser.
Naturtyper (natursystemer, jfr. Naturtyper i Norge) og genetisk mangfold innenfor de enkelte artene inngår ikke i Naturindeksen, da datagrunnlaget foreløpig er for dårlig.
Naturindeksen beregnes som et veid gjennomsnitt av skalerte indikatorer. Indikatorer er i hovedsak arter som sammen representerer det biologiske mangfoldet i et økosystem. For hver indikator beregnes en tilstandsverdi mellom 0 og 1, der 1 beskriver en lite påvirket tilstand og 0 beskriver at indikatoren er forsvunnet fra økosystemet. Indikatorene er basert på overvåkingsdata, modeller eller ekspertvurderinger fra forskere.
Indikatorene er i utgangspunktet målt med ulike måleenheter som f.eks. bestandsstørrelse, tetthet eller artsindekser som avspeiler grad av påvirkning. Artsindekser representerer tilstanden til grupper av arter, f.eks. insekter og andre invertebrater.
For å kunne kombinere indikatorene til Naturindeksen, blir hver enkelt indikator skalert mot en referanseverdi, dvs. verdien indikatoren har i en referansetilstand som gjenspeiler en teoretisk intakt natur (se fanen «Om Naturindeks»). Dette gjør at alle indikatorer får en verdi mellom 0 og 1. Man kan dermed beregne et gjennomsnitt av de skalerte verdiene og få ut et mål på tilstand i økosystemene, temaindekser eller for den enkelte indikator. Tilstandsverdien for en enkelt-indikator kan være større enn 1, dvs. høyere enn indikatorens referanseverdi, men når den inngår i beregningen av den samlete indeksen, trunkeres den ved 1 (slik at ingen verdier er over 1).
Naturindeksen er gjennomsnittet av verdiene av de skalerte indikatorene i et hovedøkosystem. For å rette opp skjevheter i datagrunnlaget beregnes Naturindeksen som et veid gjennomsnitt av de skalerte indikatorene. En har valgt å veie indikatorene slik at de ulike trofiske nivåene rovdyr, planteetere, planter osv. teller likt, samtidig som enkelte viktige indikatorer, såkalte nøkkelindikatorer, gis spesielt stor vekt (50%) ved beregning av Naturindeks (se «Noen indikatorer teller mer enn andre indikatorer» under). Derfor er Naturindeksen et veid gjennomsnitt av de skalerte indikatorene, der noen indikatorer har større betydning enn andre ved beregning av Naturindeksens verdi.
Indikatorer er i hovedsak arter, eller grupper av arter, som sammen representerer det biologiske mangfoldet i et økosystem. Indikatorsettet skal inneholde sopp, planter, invertebrater og vertebrater (fugl, fisk, pattedyr, amfibier) for å belyse tilstanden for ulike artsgrupper og dermed et samlet artsmangfold. Indikatorenes tilstand måles med f.eks. bestandsstørrelse og tetthet. Dette beskriver artenes tilstand: jo færre individer jo dårligere tilstand for arten. For enkelte grupper av invertebrater er indikatoren satt sammen av mange arter.
I Naturindeksen inngår også såkalte indirekte indikatorer. Disse benyttes i stedet for arter der en ikke har direkte informasjon om artenes tilstand. Disse indikatorene skal representere bestandsutviklingen til en eller flere arter. Eksempler på indirekte indikatorer er stående- og liggende død ved. Disse indikatorene er ment å representere tilstanden for organismer som bryter ned død ved i skog.
Kun arter som er naturlig forekommende i Norge inngår i Naturindeksen. Både vanlige og sjeldne arter er valgt ut, og til sammen representerer indikatorene bredden i norsk natur. Fremmede arter inngår ikke som indikatorer.
Hver indikator er nærmere presentert og forklart under fanen «Indikatorer». Der finner du også opplysninger om fra hvilke geografiske områder en har opplysninger om den enkelte indikator.
Gjennom Naturindeksarbeidet har faggruppen kommet fram til at enkelte indikatorer bør tillegges spesielt stor vekt fordi de er viktigere for tilstanden i økosystemene enn andre indikatorer. Disse indikatorene kalles nøkkelindikatorer. Nøkkelindikatorene er enten artsindekser som omfatter mange arter, eller indikatorer med nøkkelfunksjoner i økosystemene. Tilstanden til nøkkelindikatorene teller 50% ved beregning av Naturindeksen for økosystemer, mens de øvrige funksjonelle gruppene har lik vekt (se figur). Når temaindeksene beregnes, teller hver indikator like mye.
Figuren illustrerer hvor mye de ulike indikatorene teller i Naturindeksen. Kakediagrammet til venstre viser en eksempelfordeling av andel indikatorer fra de ulike funksjonelle gruppene; diagrammet til høyre viser vektfordeling av hver gruppe ved beregning av Naturindeksen når alle gruppene dekker hele utbredelsesområdet til hovedøkosystemet. De ulike gruppene er: nøkkelindikatorer (oransje), toppredatorer, mellompredatorer, plante- og filterspisere, primærprodusenter og nedbrytere.
Alle indikatorer skaleres til en verdi mellom 0 og 1. Verdien 1 gis for den verdien indikatoren har i en tilnærmet naturtilstand, referansetilstanden. Hvis en indikator ikke er til stede i et område, så får indikatoren verdien 0. For alle indikatorer i et økosystem benyttes samme referansetilstand, dvs. beskrivelsen av hvordan økosystemet er i referansetilstanden er likt for alle indikatorer (se boks).
Fastsetting av referanseverdier er vanskelig i praksis og har vært gjenstand for mange diskusjoner. Det er derfor undersøkt hva som skjer med Naturindeksverdien hvis det bommes på referanseverdiene med 50 %, dvs. hvis alle referanseverdiene er halvparten av det ekspertene anslo. Beregningene er basert på data for Naturindeks for Norge 2010 hentet fra Naturindeksbasen per 01.04.2014, altså før den omfattende oppdateringen av datagrunnlaget vinteren 2015. For hovedøkosystemene resulterer en halvering av alle referanseverdiene med at Naturindeksverdien endrer seg minst for kystvann (-pelagisk) og størst for våtmark og skog. For kystvann vil da Naturindeksverdien øke med 0,06, mens for skog vil Naturindeksverdien øke med 0,18. Det er også undersøkt hva som skjer med Naturindeksverdien hvis alle referanseverdiene i stedet økes med 50 % i forhold til det som er benyttet ved beregningen av Naturindeks. For hovedøkosystemene resulterer dette i at Naturindeksverdien endrer seg minst for våtmark og skog og størst for ferskvann. For skog vil da Naturindeksverdien reduseres med 0,11, mens for ferskvann vil Naturindeksverdien reduseres fra 0,21. Naturindeksen er derfor robust mot å sette for lave eller for høye referanseverdier. Se Pedersen & Nybø (2015; Kap. 5.7) for detaljer.
Hvis Naturindeksverdien er høy, betyr dette ikke nødvendigvis at trusselen mot det biologiske mangfoldet er lav, men det kan også bety at eventuelle negative effekter ennå ikke har inntruffet, eller at en aktiv forvaltning med avbøtende tiltak har hatt god effekt. Motsatt kan tiltak for å forbedre tilstanden for artene eller økosystemene være satt i gang uten at naturen har hatt tilstrekkelig tid for å revitalisere seg selv.
Naturen påvirkes av en rekke menneskeskapte aktiviteter, f.eks. høsting og beskatning av naturressurser, arealbruksendringer, klimaendringer, forurensninger og fremmede arter. Naturindeksen fokuserer på bestandsendring hos artene/ indikatorene og gir dermed svar på hvordan artene selv reagerer på alle påvirkningene samlet sett. Naturindeksen for økosystemer avspeiler dermed den samlede effekten, sumvirkningene, av alle påvirkningene på indikatorene som inngår i Naturindeksen og som skal representere det biologiske mangfoldet. For hver enkelt indikator samles det opplysninger om hvilke påvirkningsfaktorer som innvirker på bestanden. I framstillingen av Natur Indeks for Norge brukes disse opplysningene til å indikere hvordan ulike menneskeskapte aktiviteter har påvirket tilstanden for biologisk mangfold over tid. Les mer om dette i Kap. 10 i hovedrapporten for Naturindeks for Norge 2020
Referansetilstanden i Naturindeksen kan sammenlignes med den magnetiske Nordpolen som fungerer som en referanse når en skal stake ut riktig kurs. Nordpolen (referansetilstanden) er ikke målet, men en må vite hvor Nordpolen er for å komme dit en ønsker (forvaltningsmålet). Referansetilstanden benyttes dermed til å sortere hvilke endringer i biologisk mangfold som regnes som positive endringer og hvilke som regnes som negative. En utvikling i økosystemets tilstand i retning mot referansen regnes som positiv, en utvikling bort fra referansen regnes som negativ.
Samtidig er det slik at bruken av økosystemene i Norge fyller flere formål. I noen områder høstes naturressurser, i andre kan friluftsaktiviteter forstyrre det biologiske mangfoldet. Dette betyr at man må veie referansetilstand og forvaltningsmål opp mot ønskede aktiviteter i et område. Figuren nedenfor illustrerer dette. For mer detaljer, se Kap. 12 i rapport for Naturindeks for Norge 2015
Figuren viser forskjellen mellom forvaltningsmål (pilene) og referansetilstand for
Venstre: Økosystemer som forvaltes av EUs vanndirektiv. For kystvann og ferskvann setter EUs vanndirektiv forvaltningsmål, dvs. at alle vannforekomster skal ha minimum god tilstand. Tilstanden skal heller ikke forringes. Vanndirektivets forvaltningsmål er illustrert med heltrukken pil.
Høyre: For økosystemene hav, fjell, skog, våtmark og semi-naturlig mark skal forvaltning og samfunnet utvikle konkrete forvaltningsmål. Nasjonalt mål nr. 1 for naturmangfold ble vedtatt av Regjeringen i desember 2015 «Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester». De stiplede pilene illustrerer tenkte forvaltningsmål. Diskusjon omkring operasjonalisering av målene har ikke startet per 2020, men vurderingen av den økologiske tilstanden i disse økosystemene vil danne et bakteppe for diskusjonen.
Eventuelle forvaltningsmål for biologisk mangfold i landøkosystemer bør trolig være forskjellig avhengig av hvordan området brukes. Et naturreservat bør sannsynligvis ha et forvaltningsmål for biologisk mangfold som ligger nærmere opp mot referansetilstanden enn et område med skogsdrift. En forutsetning for å kunne differensiere forvaltningsmål mellom områder med ulik forvaltning (f.eks. utenfor og innenfor verneområder) er at naturindeksen deles inn i tilsvarende arealkategorier og at det finnes et tilsvarende datagrunnlag.
Datagrunnlaget omfatter overvåkningsdata, modellbaserte estimat og estimater basert på ekspertvurderinger. Ekspertene er forskere som har arbeidet med en art eller indikator i mange år og som dermed kjenner litteratur og data om indikatoren. Ekspertvurderingene bygger på en rekke datakilder og blir satt sammen til å vurdere utviklingen i indikatorer. Ekspertvurderinger kan i noen tilfeller være bedre enn å bruke data fra overvåkingsprogrammer som ikke gir arealrepresentative data eller som gir for få data. Ekspertvurderinger benyttes også når man utarbeider rødliste for arter, svarteliste for arter, rødliste for naturtyper og når man vurderer økologisk status i vannforekomster for vanndirektivet. Det som skiller Naturindeksen fra disse øvrige arbeidene, er at man i beregningen av Naturindeksen inkluderer ekspertenes vurderinger om hvor sikre eller usikre de er på vurderingen av datagrunnlaget.
Naturindeksen oppdateres hvert 5.år; pr. i dag har Naturindeksen blitt presentert 2010, 2015 og 2020. Hvis det skjer forbedringer i datagrunnlaget, eller enkelte indikatorer faller ut av indeksen på grunn av manglende oppdatering av kunnskapsstatus, vil Naturindeksverdiene beregnes på nytt for alle år tilbake i tid. Dette betyr at Naturindeksverdier som er presentert i innsynsløsningen alltid vil være sammenlignbare over tid. I årene mellom de 5-årlige oppdateringene, vil det bli arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget på enkeltindikatorer. For å få et bedre grunnlag for å vurdere utviklingen i norske økosystemer, er det behov for mer overvåking og annen kunnskapsinnsamling.
Arbeidet med Naturindeks koordineres av Miljødirektoratet på oppdrag av Klima- og miljødepartementet, og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har hatt ansvar for å lede prosjektet Naturindeks for Norge 2020. NINA er siden tidligere ansvarlige for utvikling av rammeverket, samt å etablere, oppdatere og vedlikeholde sentral database og innsynsløsning for Naturindeks, i samarbeid med en rådgivende faggruppe etablert av Miljødirektoratet. I tillegg til NINA deltar Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Statistisk sentralbyrå (SSB) og Artsdatabanken i den rådgivende faggruppen. Havforskningsinstituttet (HI), NIBIO, NINA, NIVA og NTNU Vitenskapsmuseet har levert data og ekspertvurderinger til sentral database. NINAs ansvar er avtalefestet med Miljødirektoratet, mens andre institusjoners deltakelse er avtalefestet med NINA og/eller Miljødirektoratet. Naturindeks for Norge 2020 er beregnet av NINA med basis i data som dataleverandørene har lagt inn i databasen for Naturindeks.
Naturindeksen gir først og fremst en oversikt over tilstanden og utvikling for det biologiske mangfoldet med fokus på artsmangfoldet. Naturindeks benyttes til å rapportere på nasjonale miljømål og inngår i som bærekraftindikator for Norge. Bærekraftindikatorene blir presentert i det årlig nasjonalbudsjettet
Temaindekser utvikles for å fokusere på spesielt viktige spørsmål for forvaltningen, og kan gi signaler om eventuelle tiltak må settes i gang. Temaindekser og Naturindeksen vil inngå i rapporteringen til Konvensjonen om biologisk mangfold hvert 5. år tilknyttet Aichi-målene.
Siden Naturindeksen gir et overblikk over tilstanden til ulike arter og/eller hovedøkosystemer, er det i regelen nødvendig med mer detaljert bakgrunnskunnskap for å sette inn tiltak. Naturindeksen kan imidlertid sette fokus på tema som bør undersøkes nærmere.
Bruk av materialet i denne presentasjonen er tillat, med forbehold at det refereres til denne presentasjonen og Naturindeks for Norge 2020-rapporten
